None
translate to:

Fra Verdenstheater til Parkteatret Scene

Olaf Ryes plass 11 ble oppført i 1871-72. I 1907 åpnet Kristiania Bryggeri Grünerløkkens Kinematograf i bygningen. I 1913 skiftet den navn til Grünerløkkens Verdenstheater. I 1918-22 ble det foretatt en større ombygging, der fasaden fikk ny utforming, og kinoen fikk navnet Parkteateret. Utformet i nyklassisistisk stil av arkitekten Erik Waldemar Glosimodt. En ny ominnredning ble foretatt i 1950-årene, mens lysreklamen ble satt opp på 1960-tallet.

Parkteatret kino holdt det gående som kommunal kino til 1991. I 2002 ble driften overtatt av Parkteatret Scene AS, som også driver Parkteatret Bar. Fra 2002-2005 har huset gjennomgått sin største ombygging siden 1922 under ledelse av arkitekt Henrik E. Nielsen. Servicebygget ble offisielt åpnet 8.12.2005 og rommer foajé, backstage, kunstnergarderobe, toaletter og kontorer.

I dag eies huset av Fegerstens stiftelse for komponister og musikere, som har gitt Parkteatret Scene en 20 års leiekontrakt.

Parkteatret Scene

Initiativtakere til Parkteatret Scene var Geir Johnson og Pål Steigan. Fra vi åpnet dørene har vi hatt over 800 arrangementer for over 120.000 publikummere, med over 350 forskjellige arrangører. Minst to tredeler av disse forestillingene har vært ikke-kommersielle. Vi har en dyktig og entusiastisk stab, som blir berømmet av alle arrangører for sin profesjonalitet og sitt engasjement. Parkteatret Scene er anerkjent som kulturhus for Grünerløkka bydel.

Organisasjon

Vi er i dag organisert som et kulturhus, Grünerløkka kulturhus AS, med to heleide datterselskaper, Parkteatret Scene AS og Parkteatret Bar AS. Overskuddet fra barselskapet brukes til å sikre et allsidig kulturtilbud på scenen.

Parkteatret Scene er tildelt Olavsrosa

Parkteatret Scene er tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa som et urbant kulturminne som er representativt for Oslos særpreg som murgårdsby fra 1800-tallet konvertert til et kulturelt møtepunkt i hjertet av fredningsområdet på Grünerløkka.

Kvalitetsmerket Olavsrosa blir tildelt produkt av høy kvalitet som har grunnlag i den norske kulturarven. Før tildeling blir produktet og den opplevelsen gjestene blir tilbudt, underlagt en streng kvalitetsvurdering av Norsk Kulturarvs Fagråd.

Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk. Aktiv bruk er en viktig premiss for en levende og mangfoldig kulturarv. Kulturarven er kilde til livskvalitet gjennom gode opplevelser, samtidig som kulturarven gir grunnlag for næringsdrift.

Similar UNiK businesses:
How to find us: